DETTE M STOPPES!

  • 19.06.2015
  • 01:30

Under en festival i Kina blir tusenvis av hunder drept. Det m vi stoppe.

Tidligere i dag fikk jeg en melding fra en leser, som tipset meg om en forferdelig festival som skal foreg i Kina den 21-22 juni. Jeg ble rett og slett sjokkert og visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg eller hvordan jeg skulle reagere. HVORDAN er dette faktisk mulig? Festivalen kalles for ''dog meat'' og denne brutale ''festivalen'' innebrer noe de kaller for ''herligheter'' av hundekjtt og dette vil ogs ke umennskelige fengsler av hundekjtt grder. Tusenvis av hunden vil bli slaktet, sltt og spist levende, i mens de lider.

Dyrevernorganisasjoner anslr at 10.000 hunder blir drept under feiring, og flere av disse dyrene er kjledyr som er blitt stjlet, som slaktes for festivalen.


Dette er min hund, Bruno. Dette kunne ha vrt hans skjebne. Dette kunne ha vrt din hund, eller noen du kjenner sin. Vi i Norge er heldige, men det er det ikke alle som er.

Klokken tikker og det massive drapet av hunder vil snart skje, med mindre vi klarer gjre noe med det. Vi mennesker er fdt med en stemme og den m vi alltid bruke. Vi m bruke stemmen vres til st opp og snakke for alle de uskylde dyrelivene som blir tatt, og hvis vi vender oss bort og velger ikke gjre noe, da har vi vendt oss bort fra vre menneskelige.




Vr s snill, bruk deres stemme til endre dette. Du kan signere her, og der finner dere enda mer informasjon. Del det videre med alle dere kjenner og la oss alle f en stoppe p dette sammen.
RAISE UR PAW
!

Det mest rrende

  • 23.05.2015
  • 14:06

.. jeg noen gang har sett. Dette innlegget vil jeg starte med vise dere en video en veninne av meg sendte til meg i natt. Denne videoen har ftt meg til tenke s utrolig mye og det er viktig at slike videoer blir sett av mange! st p en scene foran tusen mennnesker og innrmme sine valg som ga store konsekvenser, gir meg mye hp. Jeg ble s motivert, rrt, trist men samtidig glad - for jeg vet at videoen er en tankevekker for mange mennesker der ute. Ikke nok med det har den et nydelig budskap om hva som betyr noe her i verden ♥ Elsker deg mamma!

Every kid must watch this! Share with the children in your life...

Posted by City My Way - Dubai on 17. mai 2015

Hva slags tanker fikk dere av denne videoen?

''ikke vr en kylling, spis en'' ???

  • 28.04.2015
  • 19:24

Hei! I dag kom jeg over denne plakaten for McDonald's da jeg gikk hjem fra skolen. Jeg mtte bare stoppe opp og se p den to ganger for jeg synes den rett og slett er usmakelig. Jeg s en rekke andre mennesker stille seg opp for ta ett bilde ogs, mon tro om de tenker det samme som meg? Denne plakaten er en av mange plakater for kampanjen til McDonald's og jeg vet ikke om dette liksom skal friste en til bli sulten, men det ble i hvert fall ikke jeg. Jeg ble kvalm! ''Ikke vr en kylling, spis en'' er bde provoserende og nedlatende mot dyr, og jeg synes faktisk McDonald's dreit seg ut her. Jeg selv er vegeterianer og blir fort provosert, s jeg m sprre dere. N er jeg spent!
Synes du at dette var en bra plakat?

vre ung er for jvlig!

  • 19.04.2015
  • 23:07

Det er ingen som har sagt at det vokse opp skal vre lett, men ingen hadde sagt at det skulle vre s jvlig vanskelig heller.

Jeg har jobbet mye med dette innlegget, midt p natten. Jeg er ofte trtt, men sliter med sove. Det er nr jeg er vken at tankene flyr rundt. Er det ikke rart? At et mrkt rom og en seng kan f frem alt et menneske fler og har p hjerte. Nr jeg tenker, tenker jeg aldri slik jeg burde. Jeg burde tenke p hva som venter meg og se fremover, i steden for spille av srende situasjoner og alle tingene som har delagt for meg. Men samtidig, s er det nettopp de tingene som har formet meg til den jeg er, og n har jeg lyst til fortelle dere. For ingen kjenner meg, slik jeg kjenner meg.

Bde barneskolen og ungdomskolen var noen tffe r for meg. P barneskolen var det veldig mye hvisking og tisking og det gjorde meg s utbrent at jeg fikk store problemer med spise, og ble vedlig tynn. Det f i seg frokost fr skolen var s og si umulig. En dag kom rektor hjem til meg for hente meg og tvinge meg til skolen. Da ble jeg s desperat at jeg lste meg inne p badet og skamklippet meg. Jeg flyttet bademblene foran dren og gjorde alt for ikke mtte dra. Jeg ble mot min vilje satt inn i rektors bil og kan enda huske den grusomme frykten og opplevelsen. Mamma sto igjen med trer i ynene, og har siden fortalt at det var noen av de vrste opplevelsene hun har hatt - og at dette skulle ALDRI skje igjen! P det vrste var jeg ikke p skolen p over 3 mndeder i strekk. Jeg trodde aldri at jeg noen gang kunne f det bra igjen, men etter en tid med mye sttte fra familien, kom jeg meg p beina. Vi fikk ogs hjelp av BUP, som jeg i begynnelsen synes var helt forferdelig og g til. Jeg kan huske at jeg klorte meg selv p armene og skrek alt jeg hadde i de frste mtene, og jeg kjenner den samme smerten i mens jeg skriver dette. Mtene ble med tiden lettere, ettersom at jeg pnet meg og forsto at jeg ogs mtte gjre en innsats for f det bedre. Jeg s mange jeg kjente der, og tenkte - Jss, har hun ogs problemer? Det ville jeg aldri ha trodd. S snn sett var det godt se at jeg ikke var alene, selv om jeg ikke unner noen slike problemer.



Det skulle vise seg at marerittet desverre ikke var over selv om jeg kom meg tilbake p skolen. De 3 rene jeg gikk p ungdomsskolen, flte jeg meg ofte utestengt og sett ned p. Jeg ble ikke direkte mobbet, men jeg flte jeg ble fryst ut og slet med finne min plass. Dette var en ny skole for meg, de fleste kjente hverandre og dermed var det vanskelig komme inn i nye gjenger. Heldigvis fikk jeg en spesielt god venninne, Ingrid. Vi var som to drper vann og jeg kan ikke takke henne nok for alltid ha vrt der for meg. Kanskje det skapte misunnelse og drama - fordi det kunne oppleves som at jeg hadde "stjlet" henne fra de andre? Jeg husker flere hendelser, spesielt da jeg ble utestengt fra kjre limousin med de andre jentene etter skoleballet. Alle p trinnet dro og koste seg, mens jeg mtte g hele veien hjem fra skolen, i ballkjolen min, helt alene. Ironisk nok var jeg blitt kret til ballets dronning - men mtte g alene hjem. Det rimer jo ikke helt, men det hjalp p humret i alle fall vinne den seieren - det var nok elevene fra de to klassene under som stemte p meg, og det er jeg veldig takknemmelig for - det varmet et sret hjerte.



Jeg husker at hver gang en jente p trinnet hadde bursdag gruet jeg meg, jeg visste at jeg antakeligvis var den eneste som ikke ble invitert. En av de vanskeligste stundene er nr man fler seg ensom og alene. At ingen vil ha noe med deg gjre, og slik fler dessverre alt for mange nr de vokser opp. Det er sren meg ikke lett. Jeg vil at mennesker skal slutte vre s grusomme mot hverandre. Jeg skulle nske at enhver ble filmet og senere kunne se en film av seg selv, for faktisk se hvordan man er. S kunne man ta lrdom og gjre det godt igjen. Bitching, baksnakking, utestengelse, mobbing, det er ting som virkelig delegger et menneske og jeg vet det s godt selv. Likevel stopper man ikke med det. Hvorfor? Dette er mye diskutert i media for tiden, og bra er det! For eksempel s bldde hjertet mitt av historien om Odin som tok sitt eget liv. Han var blitt mobbet og utestengt, og klarte ikke mer. Det er rett og slett helt for forferdelig trist - og burde vrt totalt undvendig. Tenk vre medvirkende til at noen har de s flt at de tar sitt eget liv?



S hvorfor er vi snn mot hverandre? Jeg har tenkt mye p dette, og en av mine teorier er at vi er s redde for skille oss ut og at vi ikke skal vre en av flokken, at vi tyr til drastiske midler. Angrep er det beste forsvar, er et uttrykk, og det kan nok stemme i mange tilfeller. Kanskje er den vrste mobberen en som selv er usikker, og som tar p seg den tffe maska og gr hard ut: Da tr i alle fall ingen mobbe han eller hun, eller ikke vre venn - av frykt for f dennes vrede mot seg. Og s fort du har ftt deg en gjeng som ser opp til deg, da er det uhyre vanskelig for andre st i mot.

Det er nettopp derfor det er s utrolig viktig, at vi str sammen - og inluderer hverandre! At vi ikke er redd for hva andre mener, og viktigst av alt - ikke lar noen vre alene. vre ung er for mange helt jvlig, og jeg tror ingen med viten og vilje vil vre den som forsaker at en person fler det slik. Men s ender de opp med gjre det likevel. Jeg er stolt over meg selv og den jeg er, og er glad for at jeg var meg selv og ikke endret meg for passe inn. For den jeg er, er bra nok - og det samme gjelder deg!

Har du opplevd mobbing eller bli utestengt?

tvangstanker

  • 25.02.2015
  • 21:55

Goood kveld! Jeg har tenkt mye og sett p kommentarene deres om hva dere nsker mer av, og jeg starter allerede i kveld med et tankeinnlegg. Jeg kommer til ta for meg temaer jeg skriver om etter deres nsker (kjrlighet, vennskap, familie, sorg, lykke o.l), men i dag tenkte jeg skrive om et tema jeg har slitt mye med igjennom oppveksten min, nemlig tvangstanker.

Tvangstanker kan vre mye og det ligger vell i ordet, at du tvinger deg selv til noe. Det kan vre tvangstanker som tvinger deg til tro at du ikke er bra nok, eller ting du m gjre for at det ikke skal "skje" noe. Da jeg gikk p barneskolen og hadde spiseforstyrrelser, var tvangstanker en stor del av hverdagen min. Jeg kan huske at fr jeg dro p skolen, mtte jeg lukke dra, pne den og lukke den igjen, for hvis ikke kom det til skje noe drlig. Dette hres jo veldig teit ut, men slik var det! Dette gjorde jeg faktisk hver dag i flere mnd, helt til jeg forsto at jeg kan ikke la disse tvangstankene styre meg. Jeg sluttet lukke og pne dren, og skjedde det noe drlig? Nei!

Helt siden da har jeg merket at de prver komme tilbake og jeg kan f masse rare tanker som " om jeg ikke flytter fjernkontrollen vil det skje " og det hres jo s rart ut nr man sier det hyt, men slik er det desverre for mange. Derfor tenkte jeg at jeg kan komme med noen rd, for de som sliter med det samme!

1. Frst og fremst, nr du merker at tankene kommer, g i mot dem og ikke gjr som de "sier". Gjr du det de sier, vil det ikke stoppe.

2. Ikke vr redd, DU styrer dine tanker og ingen andre.

3. Ta sjansen og faktisk se om det skjer noe, eller om det bare er hodet ditt som plager deg.

Det er selvfgelig mye lettere sagt enn gjort og det krevde mye av meg, men etterhvert som du stenger de vonde tankene ute, vil de forsvinne etterhvert. Jeg merker at til og med den dag i dag, prver de komme frem. Det jeg gjr da er de 3 rdene over her!




♥ Lik gjerne innlegget om dere likte det!

be the change

  • 23.01.2015
  • 14:39

.. you want to see in the world. Ett av mine favorittsitater! Etter jeg postet innlegget om selvtilitt, har jeg vrt mye i min egen lille boble. Det var skummelt, men p den andre siden var det godt, s ufattelig godt, endelig f det ut. Jeg har ftt mange fine tilbakemeldinger fra dere med rd og oppmuntringer, det har betydd s mye - dere! Tusen takk! Det finnes mye viktigere ting i livet enn alt det overfladiske, men desverre var det det eneste jeg trodde jeg kunne fikse, men det er s mye mer man kan gjre. Derfor har jeg bestemt meg for fokusere p innsiden, jobbe med ting som faktisk betyr noe, bli stolt av meg selv og prve gjre endringer. Hvis man nsker noe i denne verden, m man starte med seg selv!

Jeg har alltid nsket vre til hjelp for andre, det er en av grunnene til at jeg har tatt avstand fra pelsindustrien og er vegeterianer. Jeg har skt en del p andre ting man kan gjre for hjelpe andre og det skal faktisk ikke s mye til! Jeg har veldig lyst til bli blodgiver, men det er en hel prosess og jeg holder p finne ut mer om det. Jeg har ogs verdens nydeligste fadderbarn i Etiopia og er medlem av en rekke dyrevern organisjoner som Peta og Noah. Andre ting man kan gjre er jobbe frivellig, for eksempel som en Besksvenn. Det er ting som for oss kan virke lite, men samtidig bety enormt mye for en annen. Oppgaven som besksvenn kan vre hjelpe vedkommende med smoppgaver, dra ut p tur, ta en prat o.l!




Jeg vil oppfordre hver og en av dere som leser dette, til gjre en god gjerning for noen andre. Om det er fortelle en hvor glad du er i personen, ringe en du ikke har snakket med p lenge, sttte en organisjon du bryr deg om eller beske noen som trenger det. Det kan vre hva som helst! En god gjerning fr man ikke nok av i denne verden og informasjon om hva man kan gjre for bidra til diverse ting finner dere her! ♥

Dette er alts tingene jeg har gtt rundt og tenkt p siden sist, og jeg er bde motivert og inspirert til hjelpe andre. Derfor hper jeg at noen vil slenge seg p, sammen me dmeg! Kan skrive mer om prosessen nr jeg er i gang og hva jeg velger gjre, for som sagt trenger det ikke vre de dyreste og vanskeligste ting. En liten gjerning er bedre enn ingenting, uansett! Dere fr ha en super fredag, s blogges vi i morgen.

confidence

  • 19.01.2015
  • 17:11

I dag tenkte jeg ta opp et tema som jeg vet at spesielt mange unge jenter sliter med, inkludert meg selv - selvtillit, for hva er egentlig det for noe? For en mnd siden skrev jeg et innlegg om hvor stolt jeg var av meg selv, at jeg var fornyd med hvem jeg var and so on. Men den siste tiden? Alt er blitt snudd p hodet, dere. slite med sitt eget selvbildet er noe JEG GJR og jeg er klar for st frem med sannheten, ingen sensur.

Jeg har alltid vrt opptatt av fremstille meg selv og livet mitt som perfekt, for det var min mte skjule hvordan jeg hadde det og hva jeg gikk igjennom. Jeg ville da ikke oppfattes som svak? Det var tabu i mitt hode. Da jeg begynte vise at jeg hadde ting jeg slet med og at alt ikke var like perfekt, flte jeg at enkelte personer begynte se ned p meg og angripe meg. De dmte meg, for jeg hadde det da ikke like hardt som dem?- tenkte de. Men hvem andre enn meg vet egentlig hva jeg gr igjennom og hvordan det fles for meg? Kjenner jeg blir irritert og sur.

Jeg har i en lang tid blitt sammenlignet med andre, som medfrte at jeg rett og slett ikke flte meg bra nok. Ikke var jeg like flink som andre til blogge, ikke hadde jeg naturlig fint og langt hr, ikke s jeg like fin ut uten sminke, ikke gjorde jeg det bra nok p skolen, ikke var jeg like sterk som andre, ikke taklet jeg ting andre ville taklet, og slik gikk den uendelige rekken med ting jeg ble fortalt og fortalte meg selv at jeg ikke var flink nok til. Til slutt tok dette knekken p meg, for man tar som regel til seg det negative, og det er veldig trist.



Jeg smiler og jeg ler, men det er bare utenp og det jeg velger vise til andre.
Det er bevisst, men hvordan har jeg det egentlig? Det tror jeg faktisk ikke at noen andre vet. For snakke om hva som skjer i livet mitt p en offentlig blogg, det er virkelig vanskelig. Det er mye jeg skulle nske dere visste, men som jeg ikke klarer si. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke sette ord p hva jeg fler. Er det ikke bare skrive det man tenker ned p et ark? I dette innlegget? Tydeligvis er det umulig, for alle tankene spinner over hverandre og jeg begynner bli temmelig usikker p om dere forstr hva jeg sier n, eller om alt er gresk. Jeg fler meg s tom om dagen, ufattelig tom, men samtidig er hodet mitt stapp fult av tvangstanker som forteller meg hvor drlig jeg er og hvor skuffet jeg burde vre.

Selvtiliten er ikke den det en gang var, og det har desverre blitt slik at det nrmest er tabu snakke om hvordan man har det. Man spr hverandre dag inn og dag ut, ''hvordan gr det?'' og man fr alltid det samme svaret tilbake; det gr fint, hva med deg? Det er p en mte blitt slik at man ikke lenger har et annet valg enn late som at man har det bra, for det er noe ''alle'' gjr for tiden. Men, vi er bare mennesker, du og jeg og alle andre.

Jeg har det ikke bra, og det er deilig f det ut, n vet dere det. Jeg skulle nske at jeg styre tankene mine, ikke omvendt. Jeg skulle nske at jeg var fornyd og at jeg ikke var s inmari svak. Jeg skulle nske jeg klarte holde hodet oppe og fortsette, ikke bare gi opp nr det er vanskelig. Men hvor skal man starte nr man allerede er nede? Hvor gr veien oppover, og nr? Jeg har s mange fine ting i livet mitt, jeg har et tak over hodet, mat og drikke og en familie jeg fler meg trygg hos og elsker. Desverre gjr jeg alle problemene mine s store at jeg ikke klarer helt se de positive tingene lenger. Livet er en rar sirkel som jeg har brukt mange netter p forst. Det jeg har lrt hittil, er at noen ganger m man bare gi litt faen, ha tro p seg selv og troen p at ting blir bedre. For det m det jo, ikke sant? Selvtilitten kommer ikke til komme flyvende p en sky og lande i hodet mitt, det er noe jeg m bygge opp og jobbe med.

sprsmlsrunde

  • 12.01.2015
  • 17:55


Kjrer i gang en sprsmlsrunde jeg, ettersom at det har vrt mange sprsml den siste tiden! Det kan vre om alt fra a til ♥ Svarer p sprsmlene allerede i morgen!

Var det s ille?

  • 17.12.2014
  • 16:43

Den siste tiden har jeg, som dere sikkert har merket p bde humret mitt og oppdateringene mine, vrt veldig nedfor. Jeg har vrt veldig sur p meg selv og den sommeren som har vrt, faktisk s sur og skuffet at jeg glemte hvordan den faktisk var. Den var da ikke s ille? Tidligere i dag lette jeg etter inspirasjon i bloggarkivet mitt - og plutselig havnet jeg midt i sommer mnedene juni, juli og august. Jeg var for vre rlig redd for tenke tilbake p den tiden, men i steden for bli trist som forventet, skjedde det noe helt annet. Jeg fikk et lite smil om munnen, begynte le for meg selv og tenke: hvorfor angrer jeg p denne sommeren, nr jeg opplevde s mye fantastisk? Det er s dumt at negative tanker ofte veier mer enn de positive, for n ser jeg at jeg har vrt mye deppa uten grunn.





Jeg merker at jeg har blitt mye mer selvstendig og klok siden sommeren. Jeg har vokst og utviklet meg til en person jeg har klart godta og vre stolt over. Jeg var aldri en jente som rmte fra problemer, men jeg ser i dag at jeg lp fra meg selv. Jeg prvde vre en annen person og oppfre meg annerledes, gjre andre ting og prve noe nytt. Jeg angrer ikke p det, for det fikk meg til skjnne hvem jeg faktisk ER og jeg er s glad for at jeg endelig har svaret p det. Jeg vet hva som er viktig og rett for meg selv og hvordan jeg nsker vre!



''Du representerer ingen andre enn deg selv, og ingen andre representerer deg. Det er DU som bestemmer hvordan person du vil vre''

Det sitatet har ftt meg til tenke meg godt igjennom fr jeg gjr noe, for selv om det er viktig leve i nuet, er det ogs viktig tenke p hva som vil skje i fremtiden. Er du ikke enig? Dette innlegget ble nok litt surrete, slik som resten av hodet og hjertet mitt er p denne tiden. Grunnen til at jeg poster dette innlegget er jeg usikker p, men det er vell en blanding av lufte tankene mine og bli flinkere til vre mer pen p bloggen. Jeg har lrt mye, men jeg har mange ting jeg m lre meg. Jeg m lre meg ikke male alt svart hvitt, for se? Jeg har vrt utakknemlig og gtt rundt tenkt at ret 2014? For ett dritt r. Det skulle jeg ha vrt foruten. Men n, i dag? Jeg ville faktisk ikke byttet ut noen av de fantastiske minnene, uansett hvor mye smerte jeg fikk p slutten. S, da har i hvert fall jeg lrt noe nytt i dag!








Dropp desserten

  • 13.12.2014
  • 15:25

Riktig god lrdag, dere!

I disse tider med juleforberedelser og gaveinnkjp til familie og venner, s finnes det dessverre alt for mange som ikke er s heldige som oss! Det er mange (meg inkludert) som ofte sukker til ekstra nr det er mye skolearbeid - og at vi m st opp s grytidlig for g p skolen. Mange tar skolen for gitt, og ser p den som et "ndvendig onde". Men hva med alle de barna der ute som ikke kan - eller for lov til g p skole? Derfor har jeg en liten oppfordring til oss:

I r har Redd Barna en julekampanje som setter fokus p hvor lite som skal til for gi barn skolegang.



Kampanjen heter Dropp desserten! og budskapet er som flger: Dersom du dropper bare n dessert i lpet av julefeiringen, og heller gir pengene til Redd Barna (150,-) s kan 4 barn i Kambodsja f lre lese. S enkelt er det. Jeg er sikker p at vi klarer droppe i hvertfall en dessert ilpet av desember for en s viktig sak, eller hva?

Fortsatt er det nesten 60 millioner barn i verden som ikke fr g p skole. Hvis alle barn i verdens mest fattige land lrer seg lese, vil 170 millioner mennesker lftes ut av fattigdom. Gir du utdanning, gir du hp.

Det skal alts ikke mere til. Jeg har bidratt, klikk her for bidra du ogs!

Les eldre innlegg

Sofie Kvelland

Mitt navn er Sofie Kvelland og jeg er en 20 r gammel jente fra Oslo Jeg skriver for det meste om min hverdag og min interesse for foto, samt mote & skjnnhet. En god dose fashion og sminke, samtidig en del innblikk fra min hverdag. Flg meg gjerne p sofiekvelland.no!

Kontaktinformasjon: sofiekvelland@hotmail.com

Follow

alleoppskrifter.no

Sk

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

Annonser

Blogglistenhits